HIMMEL og HAV poesi 17/13 (kp.8) *Sigve Lauvaas

Munch-ill

 Side 36.

HVERANDRE

Vi eier hverandre,

Og åpner dører for hverandre,

Danser til vi forvinner

Bak solens glødende speil.

Med hverandre går vi i ringen

Og danser til vi dør,

Vendt mot hverandre

Som tidsvisere på vandring.

Vi skal forsvinne, men lager spor

Vi skal etterlate til de andre

Som en skulptur av luft

Til grensen er nådd i fjellet,

Og ingen er utenfor.

Av og til hverandre blomstrer syrinene,

Og vi kan gå mellom greinene

Som hvite engler

Til vi må lette anker for godt.

PÅ EN DAG

Alt ble grønt i hagen på en dag.

Og blomster gjester jorden

Som stjerner fra et dryppende hjerte

Som holder oss i ånde.

Vi er frukten av alt som lever: Med et ord

Ble vi født for å elske hverandre,

Og vokser som greiner på visdommens tre

Til høsten kommer for alle, og jorden

Blir forvandlet til en ny dag.

Side 37. 

DIKT

Du som lever er et dikt

Med et stort register,

Med himmelhvelvet over

Og jorden under.

Du kan smile og bønnfalle,

Takke og stige frem

I takt med naturens krefter.

Du er en søyle i landskapet.

Med ordene lager du en deig,

Og lar det bli til en strofe

Som synger dagen lang.

Med ordene planter du nytt liv

Og skaper lys i mørket.

HAT

Du skal ikke hate noen.

Det ødelegger din sjel.

Fri deg fra hat og ondskap,

Og rens ditt hjerte

Så du kan gå med oppreist rygg.

Dersom en hater det skapte,

Rører du ved livet.

Hele universet er som et rom

For hjemkomne sjeler.

Ta godt vare på visdommen

Den hater ingen, men gir deg en arv,

Så du kan se klart.

Hver time du går med hat,

Ødelegger du for et helt liv.

Men den som kan tilgi sin neste,

Blir velsignet av Gud.

Side 38.

MIRAKLET

Da jeg grep etter lyset,

Skjedde en forandring i mitt liv.

Bokstavene ble til brød.

Jeg kunne plaske i lyset,

Og trykke minne ord til pc’en

Som spiker på veggen,

Og bilde etter bilde fant sin form.

Jeg svevde i lyset, som gav meg en ny vår.

Jeg våknet i mitt indre, og tankene

Helbredet min svake kropp

Med mektige ord.

Jeg ble berørt av en kjærlig ånd,

Og sjelen ble gjennomsiktig.

Alt jeg så ble til bilder og historier

Fra Israel, der jeg vandret

Og drakk av Jakobs brønn.

EN GULLFUGL

Jeg ser deg fra hav til hav.

Du er som en gullfugl i verden,

En sol som vandrer over himmelbuen

Med en vogn på slep.

Du stiger opp ved morgengry

Og drar meg til deg. Som et barn favner du

Min kropp, som tilhører jorden,

Og vugger meg på himmelske bølger.

Side 39.

HØST

Høsten kommer tidlig,

Sommeren var kald.

Frosten sprenger grenser

Mellom folk og land.

Høsten er en bro

Mellom liv og død.

Himmelen stråler i stjerner

Og jorden går i dvale.

Lasarus lever.

Vi er søsken på jord.

Høsten gir oss grøde

Fra Herrens rike bord.

Vi som er sammen

Mørke kvelder og netter,

Favner og varmer

Så isen smelter.

Når høsten er over

Og snøskavlen brister,

Kommer en vårvind

Med blomster og frø.

Det spirer i hagen.

Livet er under.

Høsten gir frukten,

Det hellige brød.

LYS

Vi maler lyset fra pol til pol,

Og skammer oss ikke over livet.

Verden vokser med liten og stor

Og fyller vårt hjerte med blomster.

Våre ansikter lyser mot himmelen,

Og jorden gir grøde i tusen fold.

Gud, Herren, velsigner det minste frø,

Og jorden blir fylt av sang.