 |
| K.Herredsvela-ill |
Side 15.
TIDEN
FLYR
Tiden
flyr. Dagene har mange vinger.
Det
eneste vi vet om, er tid
Som
forgår, reiser bort.
I
rommet er tiden vår gjest og bror.
Tiden
renner i våre årer.
Tiden
er alfa og omega.
Så
lenge det heter tid, er vi nærværende
Med
våre liv, og favner dagen.
Det
søte liv, det gode liv,
Det
harde og vanskelige liv,
Dør
i tidens fylde.
Og
vi som er igjen svever som skyer
Inn
i en ny virkelighet,
Der
folk danser på stilettheler,
Som
stjerner i rommet.
TORNADO
Som
bølgene hamrer imot fjellet,
Går
tornadoen over land og by
Og
herjer som en gåtefull levning
Fra
fortiden.
Hus
og heim blir revet i filler,
Og
skogen blir sugd opp i virvelsøyler
Av
mektige krefter som regjerer.
De
som overlever, takker Gud,
Og
gråter og gråter over sine egne
Som
ble til sundrevne vinger i massen
Som
strekker seg over jorden
Som
mennesker i nød.
Stadig
kommer en tornado snikende,
Og
tigger om penger og eiendom,
Mennesker
og det gode liv.
Ingen
er uberørt om det som skjer.
Men
det er vår lodd å kjempe for sannheten
Som
lyser fra barnet i krybben.
Side 16.
ØYET
Mektig
er du, mitt øye.
Men
et sandkorn kan lett gjøre deg blind,
Så
du må gå med stokk
Og
tigge etter lys i andre sine øyner.
Huset
ditt er som et øye.
Det
lyser opp, og ser alt på veien.
Hele
kloden er i ditt øye, som et hvilepunkt.
Med
et øye kan du møte stillheten,
Og
takke for alt,
Og
ingen kan stanse deg på veien,
For
du vet hvor du skal.
Dine
øyner følger deg som en venn dag og natt,
Og
reiser en bauta over deg,
Når
du er borte, innhyllet i tåkeskyer
Og
glødende vannmasser.
Du
ser at havet brenner, og det går nedover
Med
korn og frukt.
Hvem
kan arbeide, når kjærligheten er borte
Og
livet henger i en tynn tråd?
Du
ser, men forstår ikke hva som skjer
Mellom
himmel og jord.
Kanskje
er det og godt for noe?
Side 17.
VANNVi tørster etter levende vann
Og
brød som metter sjelen.
Vi
tørster etter kjærlighet som varer,
Og
etter den ene
Som
kjenner våre behov.
Jeg
roper, uten å lytte,
Og
lener meg for å nå til vannet
Som
holder liv i menneskene.
Vannet
lyser i verden som liv.
Oaser
i ørkensand innbyr til fest.
La
oss drikke og danse så lenge det er dag.
La
oss juble for Herren som skapte
Himmel
og jord, og gav oss en plass
På
tegnebrettet.
Her
fødes vi, og lever i forvandling
Fra
dag til dag, så lenge jorden består,
Og
vi er beskyttet av engler.
TJENER
Jeg
legger hendene i dine.
Tjener
vil jeg være.
Jeg
har intet, men du gav meg alt.
Navnet
ditt er som en diamant.
Jeg
vil lære deg å kjenne.
Du
er det eneste håp i verden
Som
trøster og gir liv.
Jeg
vil skrive mine ord
Inn
i ditt ansikt, så du ikke glemmer
At
jeg er til som ditt barn.
Jeg
hvisker ditt navn i søvne,
Og
tørster etter dråper av ditt levende vann
Som
renner fra Jerusalem til hele verdens ende.
Side 18.
VEIEN
Veien
går gjennom tiden,
Og
ender i en sløyfe på graven.
Veien
kan berette om alle som vandrer,
Hver
med sin ryggsekk.
Og
humøret er skiftende, som været.
Vi
lever i en gåte fra fødsel til død,
Og
etterlater oss små spor,
Som
litt etter litt hviskes bort.
Veien
åpenbarer lys og mørke.
Alle
er innrullet i fortvilelse og håp.
Hva
som kommer etter oss, vet vi ikke.
Men,
den som lever i tro,
Trenger
ikke å dø i bekymring og angst
For
morgendagen, som ingen har sett.
TUNGT
LASS
Det
er tungt å gå
For
den som har mye å bære.
Den
fortrolige og nærværende
Har
et navn av gull.
Jeg
griper etter navnet,
Og
fyller mitt hjerte med honning.
Melkeveien
er min vei gjennom alt
Til
en ny tilværelse.
Den
som holder seg oppreist
Til
klokkene kimer i fjell og dal,
Får
lønn for strevet,
Og
kan fare bort i fred.
Ingen
er for tung til å bære navnet
I
sitt hjerte, som er porten til paradis,
Sjelens
hemmelige hage.
Side 19.
ORD
Et
ord er nok.
Ja
til livet gir lys som arver lys.
Løst
fra jorden, fra alle bånd,
Stråler
dine hender.
Du
taler døde til liv.
Du
er en røst for de stumme.
Og
Herren står deg nær
I
handling og i ord.
Oppreist
er du på jorden
For
å dele kjærlighetens brød
Til
fattige og rike,
Og
salve de elendige
Med
visdom.
EN
HÅND
Herrens
hånd er virksom iblant oss.
Se
hva som skjer.
Til
høsten kommer orkanen Pluto
Og
rensker i korridorene.
Den
allmektige plukker frukt i Eden,
Og
kornet lyser i våre øyner.
Vi
er født for å så og høste,
Så
jorden kan fryde seg i våre hender.
Herren
ånder i landskapet.
Vi
er ikke forlatt, vi er ikke navnløse,
Men
arvinger til riket.
Vi
er etterkommere av Adam,
Fra
begynnelsen skapt for å lyse
Som
hellige engler.
En
hånd holder verden i sjakk,
Og
teller våre dager.
Vi
er en brikke i Herrens puslespill.
20.
FARGER
Så
mange farger.
Hele
livet er en fargeklatt.
Landskapet
svømmer i farger.
Farger
beveger oss.
Vi
ser farger over alt.
Farger
er en del av vårt indre.
Vi
ser med hjerte og sjel.
Fargene
hjelper oss å navigere
I
en travel hverdag.
Hvert
menneske lyser i farger.
Noen
har ansikt som stråler,
Andre
har gitter over sitt ansikt,
Og
må leve med det.
Farger
betyr forfremmelse
Eller
nederlag.
Den
som favner fargene i sin rette form,
Leter
etter balanse i livet.
Dette
er grunnlaget for vokster
Mot
en sprudlende vår.
VITNER
Nølende
kryper menneskene
Gjennom
dager og netter,
Som
stjerner i blått.
Øyner
gjennom vinduet
Ser
hva som skjer.
Vi
blir tatt hånd om av vitner
Fra
en høyere himmel,
Og
flettes i garn av blomster og engler
Som
synger navnet som lyser
I
verden, fra pol til pol.
21.
JEG
VET
Jeg
vet om en mann
Som
kom naken til jorden,
Og
levde i rikdom,
Med
kvinner og eiendommer.
Han
jukset aldri med skatten
Og
sov med større glede
Enn
de fleste,
Men
sorgene stod i kø
Om
morgningen.
En
av hans kjære var gått bort,
Eiendommen
brant,
Flagget
vaiet på halv stang
Som
et minne om tragedien.
En
bilulykke, og nye kvinner,
Til
han fant seg selv på badet,
Naken
som ved fødselen,
Og
alderen tærte.
Kanskje
er det bare noen år igjen?
Rikdommen
gjemmes i skap
Og
fortæres av møll.
Arvingene
får ingenting.
Da
først våkner mannen i speilet
Og
forteller om fattige kår
Bak
alle fjell, i en dal,
Der
døden kom og gikk.
Nå
vil han reise seg før stormen,
Og
bli gavmild, og god,
Så
han kan sove behagelig
Før
engelen ringer i dørklokka.
Side 22.
ORD
KOMMER
Leppene
mine sier:
Skriv ned alt du hører,
Så
ingen kan klandre deg
I
evigheten for rot i regnskapet.
Tenk,
du er en fornuftig person,
Selv
om du har funnet på mye rart,
Og
glemt kjærligheten, som tilhører alle
Som
tar imot ordene som kommer
Inn
fra verdensrommet.
Budbringere
kommer med ord
Som
klare lys eller skjelvende bølger
Fra
andre siden av havet,
At
nå synger skipsklokkene
For
land i sikte.
FUGL
Store
fugler svever over oss
Som
skyer av regn
Som
deles ut i landskapet.
Og
vi er igjen, beveget
Over
hva som skjer.
Gribb
og ørn tar til seg av jordens under
Og
svaier over oss for nye stikk,
Så
vi lukker dørene og murer oss inne
I
redsel for skremselen
Som
speider fra fjellene.
Fuglene
bølger over oss som havet
Med
mektige kast og pløyer rommet
Som
fremmede, uten tanke
For
våre barn og barnebarn som skjelver
Under
himmelens skyer.
Som
gjennomsiktige nebb
Griper
de store fuglene om seg
Og
stikke nåler i nakne kropper,
Så
verden blir gul av skjelett og myrstrå
Som
duver strandsonen til menneskene.
Side 23.
NOTAT
Jeg
noterer tundra.
En
sirkel med tause skrik,
Basuner
fra en ukjent øy i havet.
Båter
på vandring, skyer på slep
Over
store himmelrom.
Stjerner
mellom stjerner,
En
galakse av lyspunkter, varder.
Mennesker
på vandring fra kontinent
Til
kontinent med lys i hendene.
De
ser etter arbeid, etter kjærlighet,
Og
plukker aks på veien
For
å livberge seg og sine.
Årene
har sett sine spor i ansiktene.
De
håper og tror, og går bevisst fremover
Mot
de levendes land.
De
har ikke ankret enda, men kaster anker
Der
bunnen er god, og lenker seg til Gud
Som
gir liv og tar liv, alt i nåde,
Så
ufattelig og hemmelig er Herrens visdom
At
alle må forstå underet, mitt liv,
Som
en himmelsk gave.
JOSEF
Josef
i brønnen, er en historie for alle som vet
Hva
en brønn er, og som har sett stjernen og skyen
Som
reddet folket fra døden i slavehuset
Til
en ny fremtid i Det lovede land med melk og honning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar