HIMMEL og HAV poesi 17/13 (kp.7) *Sigve Lauvaas

Astrup-Sommer ved Jølster-ill

Side 31.

LYKKE

Lykkelig lever den som er trygg

Og har gode drømmer.

Den som kan synge om skjønnhet,

Har opplevd lykke

Som nøkkelen til det gode liv.

Lykke er sangen fra et fossefall

Som aldri stilner.

Det er vår hemmelighet,

Å eie en ring av gull med navnet

Til den ene

Som er høyere enn stjerner.

Gras og blomster forsvinner

Og kommer tilbake,

Men lykken varer evig for alle

Som er født i kjærlighet.

STREIF

Solen streifer oss om dagen,

Og månen om natten.

Hvor vi er eller har vært,

Er røtter fra begynnelsen.

Da boken ble åpnet,

Fikk vi se fikentreet i blomst.

Og vi var en frodig grein på treet

Som forteller alt.

Hele vårt liv er en hemmelighet,

En magisk kraft ingen kan forklare

I mylderet av mennesker

Hvor Guds øye streifer

Og velsigner barnet.

Side 32. 

UTSIKT

Jeg sitter på en terrasse, høyt hevet,

Og ser på fuglene som synger

Om himmelens stjerner og vårsol

I busker og trær.

Om natten sitter de skjelvende

Og venter på en pust av dag,

Så de kan følge sine lyster

Og sitt kall om å bygge og bo

I kjærlighet.

Jeg ser fra utsikten en engel som passer

Barnet som sover, og bilene

Som suser på E39 i vill fart

For å rekke til andre siden tidsnok

Til en hvil før neste akt

I en hvitpolert skyskraper.

PÅ UTKIKK

Jeg gikk fra det ene bedet til det andre

Og søkte etter den ene blomst

Som hånden min skulle favne, og løfte høyt

Som et barn i ekstase

Over å ha funnet et frø i hagen

Som skulle bli til et mektig tuntre

Med dype røtter.

Jeg lengtet etter et hjerte av gull,

Og kjente etter dufter på veien, og i rommet

Mellom himmel og jord,

For jeg visste det kunne være en engel,

En usynlig blomst i nyplantingen,

Der gartneren ofte gikk

Hånd i hånd med sin elskede.

Jeg gikk på utkikk til jeg segnet om i lyngen,

Og takket Gud for den ene som lever

I drømmen dag og natt,

Som en trøst etter mange år på vandring

Fra varde til varde uten å tilhøre noen

Med sterkere bånd enn min utvalgte

Fra gartnerskolen.

Side 33.

FLAMME

Usynlig var du ikke,

Men et lys, en flamme

Som ingen hadde fortalt om.

Du var bare der

Med øyner og øyner og hals,

Et ansikt som glitret, strålte

Ubeskrivelig vakkert.

Du kom, og var til stede

Og fortalte, fortalte

Med et hjerte som varmet,

Med et smil som vekket meg

Til høytid.

Du var ingen skygge, men en glorie

Som ingen andre, en kode

Av hemmelighet og vår,

En magisk figur

Som forsvant mellom armene mine

Og ble borte som et fyrtårn

På havet, som en måne

Ved morgengry.

Nå sitter jeg igjen alene

Med følsomheten i nye fasetter,

Men holder fast ved bålet som lyser

Inn i mitt hjerte.

Og der er du. 

Side 34.

LYS

Mellom himmel og jord

Er tusen støpte lys

Som tar imot enhver som blir født.

Er du åpen for lysets krefter,

Vil du bli målt med livets mål

Og veid av engler.

Ditt indre vil bli renset, arr blir strøket over.

En hånd vil løfte deg på veien frem

Mot forvandlingen.

Så, vær frimodig, og gi din ånd

Til den himmelske bolig,

Og ditt ansikt vil lyse i de levendes land.

ØY I HAVET

Det tapte paradis flyter på havet,

Som en øy i horisonten.

Alt du tapte på jorden, i ungdommen rike vår,

Gror frodig der ute.

Livets hav er åpent for alle, og deler ut sine gaver

Som arv til det himmelske rike.

Og alt du gav, får du igjen med renter.

For ingenting er tapt i paradis.

Du kan rope etter han eller henne,

Og den du roper vil svare i drømmer og syner.

Ja, alle spor kan føres frem til en øy i havet,

Der alle lever i velsignet fred,

Som engler mellom trærne som lyser

Av utvalgt frukt i hagen.

Side 35.

VÅRE LIV

Som stjerner i rommet

Er våre liv.

Vi lyser mellom det usynlige gitteret

I tid og rom.

Våre liv holdes oppe av krefter

Vi ikke aner dybden av.

Vi er lenket til Gud på en måte

Ingen helt kan forstå.

Vi tror med hjertet, og bekjenner

At vi er født på underlig vis.

Alt mellom himmel og jord er et under,

En hemmelig gave til oss.

Vi lever i flere dimensjoner, og noterer

Navn på mennesker vi har møtt.

Vi studerer stjernene, som våre egne barn,

Og ønsker det beste på ferden.

Våre liv lyser, når våre barn lyser,

Og himmelen åpner opp

For våre drømmer,

Å favne den ene til evig tid.

DEN ENE

Jeg forlater aldri den jeg elsker.

Den ene er i mine tanker

Som en del av mitt liv, mitt blod.

Når jeg spiser og drikker tenker jeg

På den ene, som lyser mer enn tusen stjerner.

Den jeg elsker, holder av meg

Og gir stadig ny energi,

Så jeg kan leve lenge.

Som våren er den ene i blomstring.

Alt den utvalgte rører ved

Blir til velsignede graver.

Den ene bringer lyset tilbake til jorden,

Så vi kan se, og holde fast på kjærligheten

Som bindeleddet mellom oss og Gud.